Hei

Ja nå har vi vært her en uke i dag. Har ikke vært så veldig flink til å skrive på bloggen, men vi er 3 stk som deler rom med en nettlinje- og det går ikke akkurat fort på nettet her nede. Tålmodighet-hva er det???

Det er ganske annerledes å kjøre anestesier her enn hjemme. Vi bruker Halotan og Enfluran gass og det er jo greit. Innleder med Ketogan, Atropin og Suxa- etter det er det kun gass og Norcuron( muskelavslappende-for dere som ikke er i helsefaget). Smertestillende er fremmedord.
De er veldig heldige de som får lokalbedøvelse. Vanskelig å si til dem at det er galt- for de er dyktige i det de gjør utifra de midlene de har. Det er også mangel på tepper/lakener slik at pas ligger nesten nakne og blir så kalde at de skjelver- men nok en gang de gjør så godt de kan.
Jeg føler jeg er blitt tatt veldig godt imot- og de ler godt når de prøver å lære meg Amarish:)

Nå har vi vært på en kort jogge/gå tur- hardt i høyden (vel jeg synes det er hardt hjemme også- så nå er jeg pumpa:):)), men det blir heldigvis tidlig mørkt slik at turene må bli korte.

Takk for denne gang- kos dere det gjør jeg:)