søndag 27. desember 2009
lørdag 26. desember 2009
Fortsatt god jul alle sammen:):)
Det er tredje juledag og jula er godt i gang- og forberedelsene for nyttårsfeiring er kanskje snart i gang. Her er det forberdelser til julen som er i fokus, men på avdelingen er det først "Secret friend" feiring. De skriver deltagernes navn på lapper- og så trekker hver og en sin hemmelige venn. De neste 14 dagene skal man gi en liten gave i ny og ne uten å røpe det til noen hvem som er din "secret". Kommende lørdag er den store dagen hvor alle skal få vite hemmiligheten. "Festen" skjer på jobb:):) - og alle skal ha en rød topp. Dette er sikkelig stort- og det er gøy å oppleve hvor engasjerte de er- vi skandinaviske blir revet med (men så er vi jo to blondiner også).
I går var vi på Meskel square på "Grand Fair Trade", stort marked som er nå rett før jul. Enormt med folk, så de handler til jul her også. Når vi kom ut var det en gutt som tok meg i handa og tok meg med til en som solgte kjeks, gotteri og sigaretter ( nesten som en vandrende Narvesen)- der pekte han på den største kjekspakka og så på meg med de nydelige øynene. Da har man ikke noe valg, har man vel? Plutselig kom det en liten gjeng med kompiser også- ja ja selgeren ble fornøyd og ungene ble fornøyde, og til meg vinka de:):)
Ha en riktig god søndag fortsatt.
Det er tredje juledag og jula er godt i gang- og forberedelsene for nyttårsfeiring er kanskje snart i gang. Her er det forberdelser til julen som er i fokus, men på avdelingen er det først "Secret friend" feiring. De skriver deltagernes navn på lapper- og så trekker hver og en sin hemmelige venn. De neste 14 dagene skal man gi en liten gave i ny og ne uten å røpe det til noen hvem som er din "secret". Kommende lørdag er den store dagen hvor alle skal få vite hemmiligheten. "Festen" skjer på jobb:):) - og alle skal ha en rød topp. Dette er sikkelig stort- og det er gøy å oppleve hvor engasjerte de er- vi skandinaviske blir revet med (men så er vi jo to blondiner også).
I går var vi på Meskel square på "Grand Fair Trade", stort marked som er nå rett før jul. Enormt med folk, så de handler til jul her også. Når vi kom ut var det en gutt som tok meg i handa og tok meg med til en som solgte kjeks, gotteri og sigaretter ( nesten som en vandrende Narvesen)- der pekte han på den største kjekspakka og så på meg med de nydelige øynene. Da har man ikke noe valg, har man vel? Plutselig kom det en liten gjeng med kompiser også- ja ja selgeren ble fornøyd og ungene ble fornøyde, og til meg vinka de:):)
Ha en riktig god søndag fortsatt.
torsdag 24. desember 2009
God jul og godt nyttår til alle sammen.
Dette er hvordan Sheraton hotell har pyntet til jul. De feirer jul 7 januar her og har en annen tradisjon enn oss, men handelstand vil nok helst at de feirer på våres måte:):) Flere på jobb forteller at de har juletre som oss, selv om det ikke hører til deres skikk.
Håper alle får en fin julekveld i kveld.
Juleklem fra Gro
søndag 20. desember 2009
Her er det mating av hyener i Harar. De roper på hyenene hver kveld og mater dem, så blir de der til rundt midnatt. da går de opp i byen, og rydder gatene for rester/ søppel før de springer opp i fjellene/inn skogen i 5 tiden på morgenen.
Folk virket ikke redde, gikk bare forbi og på samme vei som hyenene kom. Men så lenge de får mat, er de fornøyde og ingen har blitt skadet av dem hittil.
Hei... Dette kommer litt i feil rekkefølge på bloggen, men sånn er det bare.
13-15 desember reiste vi på tur til Jijiga- reiste sammen med Lillian-Rose og Einar. Det var en lang kjøretur med masse nydelig natur- og desto nærmere vi kom Jijiga desto mer fargerike klær hadde kvinnene. Turen: Addis-Debre Zeyitt-Nazret-Awash- Asbe Tefari- Kulubi- Dire Dawa- Harar- Jijiga.
Vi overnattet begge nettene i Diri Dawa, for der var det et flott hotell med svømmebasseng. Bassenget var helt nydelig- ikke noe som er bedre enn morgenbad, måtte bare vekke vaktene først.
I Jijiga besøkte vi sykehuset. Der fikk vi omvisning på medisinsk og kirurgisk avd og operasjonsavd. De hadde to operasjonsstuer, 2 nesten nye anestesiapparater- men resten kunne nok trenge en sikkelig fornying. De var veldig plaget med infeksjoner etter operasjon, noe som kanskje ikke er så rart. Ellers var det lungebetennelse som var den hyppigste årsaken til innleggelse.
Einar vil jobbe for et samarbeid med sykehuset der - først og fremst bistå med operasjoner på brannskadde pasienter. Og av den grunn var det kjekt å se sykehuset og snakke med de som jobber der. Einar brenner også for å få startet en videreutdanning for sykepleiere i operasjon- og han vil gjerne tilby sykepleierene i Jijiga en slik utdannelse. Så Mildrid var den rette personen å ha med seg dit ned, siden hun blir en viktig del av en slik utdannelse- sammen med sykepleiere her og andre fra Norge.
Jeg var med som "tause Birgitte"- problemet er bare at jeg ikke helt klarer å være taus:):) Og jeg handlet stoffer- er veldig flink til å bruke penger.
Etter sykehus-besøket og shopping på marked-stoppet vi i Harar. Harar er en by med spennende historie og ganske ulik de andre byene. Der er det også mating av hyener, noe vi selvfølgelig måtte få med oss:)
Turen tilbake til Addis ble like fin, men var litt trøtt også og duppet av innimellom.
Torsdag var det duket for julespill ute i det fri- en koselig opplevelse. Fikk også smake på årets første pepperkaker og julegløgg. Og vi får med oss en bil tilbake som vi kan bruke- helt topp.
Fredag 18 des, Mildrid reiser hjem- 2 og 1/2 mnd er allerede gått. Det var rart å kjøre henne til flyplassen og se at hun dro og jeg ble igjen. Vi har delt kjøkken og bad- og plutselig ble jeg alene....
Vi har bil- og den må testes- derfor tar vi oss en tur på Bambis supermarked på kvelden. Der finner jeg skorper og nøkkelost- det blir jo nesten som knekkebrød og gulost:):)
Lørdag- jeg blir bedt om å flytte, og det helst samme dag. Så det er bare og begynne og pakke. Jeg skal flytte inn til Anna igjen, og det blir koselig- men tror nå at koreanerne ikke har helt kontroll: det er 4 gang jeg flytter på de 10 ukene jeg har vært her.
Olaug Irene reiser hjem på juleferie- nok en tur ut på flyplassen, men nå er også Anna med.
Lykke til med juleforberedelsene.... jeg har startet.... handlet noen gaver i dag, og handlet samtidig en pose med boller som ungene utenfor butikken fikk- En av guttene er en sikkelig luring, og en sikkelig "goding":)
13-15 desember reiste vi på tur til Jijiga- reiste sammen med Lillian-Rose og Einar. Det var en lang kjøretur med masse nydelig natur- og desto nærmere vi kom Jijiga desto mer fargerike klær hadde kvinnene. Turen: Addis-Debre Zeyitt-Nazret-Awash- Asbe Tefari- Kulubi- Dire Dawa- Harar- Jijiga.
Vi overnattet begge nettene i Diri Dawa, for der var det et flott hotell med svømmebasseng. Bassenget var helt nydelig- ikke noe som er bedre enn morgenbad, måtte bare vekke vaktene først.
I Jijiga besøkte vi sykehuset. Der fikk vi omvisning på medisinsk og kirurgisk avd og operasjonsavd. De hadde to operasjonsstuer, 2 nesten nye anestesiapparater- men resten kunne nok trenge en sikkelig fornying. De var veldig plaget med infeksjoner etter operasjon, noe som kanskje ikke er så rart. Ellers var det lungebetennelse som var den hyppigste årsaken til innleggelse.
Einar vil jobbe for et samarbeid med sykehuset der - først og fremst bistå med operasjoner på brannskadde pasienter. Og av den grunn var det kjekt å se sykehuset og snakke med de som jobber der. Einar brenner også for å få startet en videreutdanning for sykepleiere i operasjon- og han vil gjerne tilby sykepleierene i Jijiga en slik utdannelse. Så Mildrid var den rette personen å ha med seg dit ned, siden hun blir en viktig del av en slik utdannelse- sammen med sykepleiere her og andre fra Norge.
Jeg var med som "tause Birgitte"- problemet er bare at jeg ikke helt klarer å være taus:):) Og jeg handlet stoffer- er veldig flink til å bruke penger.
Etter sykehus-besøket og shopping på marked-stoppet vi i Harar. Harar er en by med spennende historie og ganske ulik de andre byene. Der er det også mating av hyener, noe vi selvfølgelig måtte få med oss:)
Turen tilbake til Addis ble like fin, men var litt trøtt også og duppet av innimellom.
Torsdag var det duket for julespill ute i det fri- en koselig opplevelse. Fikk også smake på årets første pepperkaker og julegløgg. Og vi får med oss en bil tilbake som vi kan bruke- helt topp.
Fredag 18 des, Mildrid reiser hjem- 2 og 1/2 mnd er allerede gått. Det var rart å kjøre henne til flyplassen og se at hun dro og jeg ble igjen. Vi har delt kjøkken og bad- og plutselig ble jeg alene....
Vi har bil- og den må testes- derfor tar vi oss en tur på Bambis supermarked på kvelden. Der finner jeg skorper og nøkkelost- det blir jo nesten som knekkebrød og gulost:):)
Lørdag- jeg blir bedt om å flytte, og det helst samme dag. Så det er bare og begynne og pakke. Jeg skal flytte inn til Anna igjen, og det blir koselig- men tror nå at koreanerne ikke har helt kontroll: det er 4 gang jeg flytter på de 10 ukene jeg har vært her.
Olaug Irene reiser hjem på juleferie- nok en tur ut på flyplassen, men nå er også Anna med.
Lykke til med juleforberedelsene.... jeg har startet.... handlet noen gaver i dag, og handlet samtidig en pose med boller som ungene utenfor butikken fikk- En av guttene er en sikkelig luring, og en sikkelig "goding":)
lørdag 19. desember 2009
Her ser dere trafikken i Addis- ikke helt enkelt for ambulansebilen å komme frem.
Anna og jeg har fått ordnet med førerkortet og kan nå kjøre bil- og det humper og går. Det er ikke akkurat de samme trafikk-reglene her som hjemme, det kan virke som det ikke finnes noen av og til. Ja da mamma.. jeg skal kjøre forsiktig:):)
Hei. Dette er Betlehem- jenten med Gullian-Barries syndrom. Hun gjør stadig fremskritt. Ved siden av henne er en av sykepleierene på intensiv avdelingen. Betlehem er flyttet fra den avdelingen nå. Hun puster selv og trachèn er fjernet-dvs det røret hun har hatt i halsen. Det var veldig rart å høre stemmen hennes. Armene og bena beveger hun litt, men det er fortsatt en del igjen. Kari (Larsgård), Bjørg (Heimvik), Anna (Myklebust), og mamma og pappa-takk for støtten. Betlehem har fått god hjelp av bla dere. Er hun ikke nydlig?
fredag 4. desember 2009
Hei
Prøvde meg på å skrive et innlegg på bloggen i går, men den er blitt borte- ja ja sånn er det med internettet her- plutselig er det borte igjen. Nytt forsøk.
Celia har vært her og har allerede reist igjen. Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke fikk sagt ha det til henne og ønsket henne en god tur hjem- og selvfølgelig hilse til alle dere andre. Hun fikk det kanskje litt travelt- hørte rykter om at hun leita etter fotoapparatet- og lurer på om hun fant det.
Her skjer det litt av hvert. Olaug Irene og jeg var i Gondar og hentet en fransk pasient sist fredag. Han var der sammen med kona og var turist på 3 dagen da han falt ned fra en mur/festning og pådro seg en femurfractur og handleddsbrudd. Vi tok fly opp- et 18 seters fly som vi tok ut 3 seter for å få plass til båra. Ethiopias svar på ambulansefly!!!! Det blie litt av en tur- vi gikk to ganger gjennnom sikkerhetskontrollen med båra, rev opp en dør som var tapet igjen og stengt med stoler- med andre ord oppførte oss som 2 ekte blondiner. Men... vi kom oss av gårde, etter å ha stått på "flystripa og ventet på et passasjerfly som skulle lande og som hadde uspesifiserte problemer. Var litt bekymret akkurat da, hadde ikke så veldig lyst til å få med meg en kræsjlanding. Alt gikk heldigvis bra og brann- og ambulansebiler forsvant fra rullebanen igjen og vi tok av. En vakker tur oppover fikk vi, nydlig landskap nordover i Ethiopia.
På Gondar flyplass ventet en smertepåvirket franskmann- og vi sparte ikke på Petidinen. Han sov hele veien ned til Addis igjen og var fornøyd. Han ble på sykehuset her til lørdag, så var det på flyplassen for å få han videre til Paris. Luftambulansen fra Tyskland tok han med seg - men vi måtte vente 2 timer i en ambulanse som var varm som en badsstue- Alt går ikke helt på skinner her i Afrika:):) Endelig kom pas og kone seg inn i flyet og dro avsted, mens vi ble stående igjen med en koffert, noen oppgitte securitasvakter og en trøtt ambulansesjåfør- Tror de hadde mest lyst til å låse oss inne et sted og hive nøkkelen:)
Etter en slitsom fredag og lørdag- var det deilig med en rusletur i Addis søndag. Ingen mål for dagen annet enn å se seg litt rundt omkring, kose oss på cafe og bevege kroppen litt. Vi kjøpte en del boller i et bakeri og delte ut til gatebarn- noe som det ble jubel av.
Helene Toppstad er det noen av dere i Bergen som kjenner- ihvertfall Eline:) Helene har vært her i 2 uker og har tatt oss med rundt. Hun og familien bodde fast her fra 2003- 2005- og hun har gjort en fantastisk jobb her på to sykehus. For dere som kjenner henne så vet dere hvor flott et menneske hun er- det er bare å beundre. Hun reiser i morgen -det er veldig trist.
Vi var sammen med Helene og fikk en omvisning på Yekatitt- det er det sykehuset som Gravem og Eriksen har jobbet på i en del år. Brannskadeavsnittet og de 2 operasjonsstuene er veldig bra og fungerer godt utifra standarden som er her.
Alert er et annet sykehus som hun viste oss- og også her var det mye spennende å se. Jeg vil jo helst jobbe overalt- ikke så enkelt å få det til.
Samme dagen som vi var på Alert, tok vi turen til Beza. Det er et prosjekt som hjelper HIV/AIDS- smittede kvinner til å leve med sin sykdom på best mulig måte. De lager i tillegg smykker av kaffebønner- og selger til inntekt for prosjektet. Kvinnene har ofte barn, og de får undervisning i div fag ol.
Vår lille venninne på intensiven går det sakt, men sikkert fremover med. Hun får fortsatt hjelp til å puste deler av dagen, men er uten respiratoren ca 2 timer hver dag.
Ha en fin dag og god helg.
Prøvde meg på å skrive et innlegg på bloggen i går, men den er blitt borte- ja ja sånn er det med internettet her- plutselig er det borte igjen. Nytt forsøk.
Celia har vært her og har allerede reist igjen. Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke fikk sagt ha det til henne og ønsket henne en god tur hjem- og selvfølgelig hilse til alle dere andre. Hun fikk det kanskje litt travelt- hørte rykter om at hun leita etter fotoapparatet- og lurer på om hun fant det.
Her skjer det litt av hvert. Olaug Irene og jeg var i Gondar og hentet en fransk pasient sist fredag. Han var der sammen med kona og var turist på 3 dagen da han falt ned fra en mur/festning og pådro seg en femurfractur og handleddsbrudd. Vi tok fly opp- et 18 seters fly som vi tok ut 3 seter for å få plass til båra. Ethiopias svar på ambulansefly!!!! Det blie litt av en tur- vi gikk to ganger gjennnom sikkerhetskontrollen med båra, rev opp en dør som var tapet igjen og stengt med stoler- med andre ord oppførte oss som 2 ekte blondiner. Men... vi kom oss av gårde, etter å ha stått på "flystripa og ventet på et passasjerfly som skulle lande og som hadde uspesifiserte problemer. Var litt bekymret akkurat da, hadde ikke så veldig lyst til å få med meg en kræsjlanding. Alt gikk heldigvis bra og brann- og ambulansebiler forsvant fra rullebanen igjen og vi tok av. En vakker tur oppover fikk vi, nydlig landskap nordover i Ethiopia.
På Gondar flyplass ventet en smertepåvirket franskmann- og vi sparte ikke på Petidinen. Han sov hele veien ned til Addis igjen og var fornøyd. Han ble på sykehuset her til lørdag, så var det på flyplassen for å få han videre til Paris. Luftambulansen fra Tyskland tok han med seg - men vi måtte vente 2 timer i en ambulanse som var varm som en badsstue- Alt går ikke helt på skinner her i Afrika:):) Endelig kom pas og kone seg inn i flyet og dro avsted, mens vi ble stående igjen med en koffert, noen oppgitte securitasvakter og en trøtt ambulansesjåfør- Tror de hadde mest lyst til å låse oss inne et sted og hive nøkkelen:)
Etter en slitsom fredag og lørdag- var det deilig med en rusletur i Addis søndag. Ingen mål for dagen annet enn å se seg litt rundt omkring, kose oss på cafe og bevege kroppen litt. Vi kjøpte en del boller i et bakeri og delte ut til gatebarn- noe som det ble jubel av.
Helene Toppstad er det noen av dere i Bergen som kjenner- ihvertfall Eline:) Helene har vært her i 2 uker og har tatt oss med rundt. Hun og familien bodde fast her fra 2003- 2005- og hun har gjort en fantastisk jobb her på to sykehus. For dere som kjenner henne så vet dere hvor flott et menneske hun er- det er bare å beundre. Hun reiser i morgen -det er veldig trist.
Vi var sammen med Helene og fikk en omvisning på Yekatitt- det er det sykehuset som Gravem og Eriksen har jobbet på i en del år. Brannskadeavsnittet og de 2 operasjonsstuene er veldig bra og fungerer godt utifra standarden som er her.
Alert er et annet sykehus som hun viste oss- og også her var det mye spennende å se. Jeg vil jo helst jobbe overalt- ikke så enkelt å få det til.
Samme dagen som vi var på Alert, tok vi turen til Beza. Det er et prosjekt som hjelper HIV/AIDS- smittede kvinner til å leve med sin sykdom på best mulig måte. De lager i tillegg smykker av kaffebønner- og selger til inntekt for prosjektet. Kvinnene har ofte barn, og de får undervisning i div fag ol.
Vår lille venninne på intensiven går det sakt, men sikkert fremover med. Hun får fortsatt hjelp til å puste deler av dagen, men er uten respiratoren ca 2 timer hver dag.
Ha en fin dag og god helg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
