mandag 26. oktober 2009
Hei alle sammen.
Etter to uker i Addis tok Einar Eriksen og kona Lillian- Rose oss med til deres hytte ved Lake Lagano. Det er en hytte de leier sør for Addis. Vi reiste fredag ettermiddag og fikk se litt av reisen nedover før det ble mørkt. Det ble også noen stopp- bla for å handle appelsiner og 30 brød:):) Appelsinene er saftige og brødet var nystekt og godt. Turen ned tok 4 timer- og det var verd det. Vi kom ned til en enkel hytte, med mye sjarm. Etter en sen middag, krøyp vi til sengs for å få mest ut av dagen etter. Vi våknet til sol og varme. Et nydlig bad føre frokost- så en lengre svømmetur etter. Hele helgen nøyt vi sola og vannet og ladet batteriene.
I dag var det tilbake til hverdagen og operasjonstuen. De har begynt og slippe litt taket nå- så nå er det mere selvstendig jobbing. Kjører narkoser på deres vis- gass og muskelrelax. Noen blir jo innledet med Ketamin, mens andre får Propofol- Pethidin blir sjelden brukt, selv om de har det. Men... i dag fikk pas Pethidin- første gang jeg opplevde det og det føltes godt. Tenk om jeg kunne hatt en eske Fentanyl på lomma:)
Operasjonsstuene har åpne dører mellom seg- slik at vi kan få med oss hva som skjer på rommet ved siden av- litt uvant kan man si.
Har helt glemt å fortelle at når vi kom hit måtte vi gjennom en helsesjekk. Da ble det tatt røngtenbilde, blodprøve og vi måtte levere urinprøve- urinprøven var graviditetstest. Alle måtte ta- vi syntes det var litt morsomt...
Ha en fin dag
Etter to uker i Addis tok Einar Eriksen og kona Lillian- Rose oss med til deres hytte ved Lake Lagano. Det er en hytte de leier sør for Addis. Vi reiste fredag ettermiddag og fikk se litt av reisen nedover før det ble mørkt. Det ble også noen stopp- bla for å handle appelsiner og 30 brød:):) Appelsinene er saftige og brødet var nystekt og godt. Turen ned tok 4 timer- og det var verd det. Vi kom ned til en enkel hytte, med mye sjarm. Etter en sen middag, krøyp vi til sengs for å få mest ut av dagen etter. Vi våknet til sol og varme. Et nydlig bad føre frokost- så en lengre svømmetur etter. Hele helgen nøyt vi sola og vannet og ladet batteriene.
I dag var det tilbake til hverdagen og operasjonstuen. De har begynt og slippe litt taket nå- så nå er det mere selvstendig jobbing. Kjører narkoser på deres vis- gass og muskelrelax. Noen blir jo innledet med Ketamin, mens andre får Propofol- Pethidin blir sjelden brukt, selv om de har det. Men... i dag fikk pas Pethidin- første gang jeg opplevde det og det føltes godt. Tenk om jeg kunne hatt en eske Fentanyl på lomma:)
Operasjonsstuene har åpne dører mellom seg- slik at vi kan få med oss hva som skjer på rommet ved siden av- litt uvant kan man si.
Har helt glemt å fortelle at når vi kom hit måtte vi gjennom en helsesjekk. Da ble det tatt røngtenbilde, blodprøve og vi måtte levere urinprøve- urinprøven var graviditetstest. Alle måtte ta- vi syntes det var litt morsomt...
Ha en fin dag
onsdag 21. oktober 2009
mandag 19. oktober 2009
Hei
Nå er andre uken godt i gang her nede i Addis, og det går sakte men sikkert fremover. Solen skinner om dagen, litt vind som gjør at temperaturen ikke blir alt for høy- og om kvelden er det godt med ullgenseren på.
Helgen gikk raskt- her jobber man hele uken fra 8-17, og lørdag fra 8-12, så det som er igjen av helgen er gull verd:) Vi er litt heldigere som kan velge litt om vi skal jobbe lørdag eller ikke, men denne lørdagen var jeg på plass. Mildrid var syk- slik at vi holdt oss i nærheten.
Lørdag er det kun ø-hjelp, men vi hadde et delvis akutt sectio og en appendicitt- høres det kjent ut:)??:)
Etter jobb og lunsj tok to andre norske jenter og jeg oss en tur til fots rundt i området- shoppet litt og nøyt det fine været.
Søndag ble det en rolig formiddag- og etter lunsj dro vi til Hilton og badet. Det er en liten bismak med det- et gedigent hotell med luksus hvor enn du vender blikket- og rett utenfor porten er det blikkskur og fattigdom. Men...må innrømme at det var deilig med et bad og ligge rett ut på solsengen med en god bok. Ble selvfølgelig solbrent-:)
I dag var det en ny dag på jobb. Hittil har jeg gått her som en student med hendene stort sett på ryggen- bortsett fra lørdag for da var det ett par hender for lite:) I nøden spiser......- I dag var jeg derfor veldig spent på om jeg fikk litt mere frie tøyler- og det gjorde jeg forsåvidt. Kanskje ikke så veldig mye før lunsj, men etter og spesielt etter kl 17 da de andre ville hjem:) , men jeg var fornøyd. Det er ikke spesielt kjekt å kjøre anestesier med så lite smertestillende- og vet ikke helt hvordan en kan forandre det. Her er det en anestesilege som virker til å være veldig dyktig, men.... Er det vi som er bortskjemte?
Jeg har ikke fått så veldig mye oversikt over byen ennå- Her blir det mørkt i halv syv-syv tiden, så der er stort sett lørdag og søndag vi har mulighet til å se oss litt rundt. Vi får ta litt om gangen.
En ting er nå helt sikkert: Menneskene her er nydelige- vakre å se på og kjekke å være sammen med. De får seg stadig en god latter når jeg prøver meg på språket. Takk for denne gang. God natt:)
Nå er andre uken godt i gang her nede i Addis, og det går sakte men sikkert fremover. Solen skinner om dagen, litt vind som gjør at temperaturen ikke blir alt for høy- og om kvelden er det godt med ullgenseren på.
Helgen gikk raskt- her jobber man hele uken fra 8-17, og lørdag fra 8-12, så det som er igjen av helgen er gull verd:) Vi er litt heldigere som kan velge litt om vi skal jobbe lørdag eller ikke, men denne lørdagen var jeg på plass. Mildrid var syk- slik at vi holdt oss i nærheten.
Lørdag er det kun ø-hjelp, men vi hadde et delvis akutt sectio og en appendicitt- høres det kjent ut:)??:)
Etter jobb og lunsj tok to andre norske jenter og jeg oss en tur til fots rundt i området- shoppet litt og nøyt det fine været.
Søndag ble det en rolig formiddag- og etter lunsj dro vi til Hilton og badet. Det er en liten bismak med det- et gedigent hotell med luksus hvor enn du vender blikket- og rett utenfor porten er det blikkskur og fattigdom. Men...må innrømme at det var deilig med et bad og ligge rett ut på solsengen med en god bok. Ble selvfølgelig solbrent-:)
I dag var det en ny dag på jobb. Hittil har jeg gått her som en student med hendene stort sett på ryggen- bortsett fra lørdag for da var det ett par hender for lite:) I nøden spiser......- I dag var jeg derfor veldig spent på om jeg fikk litt mere frie tøyler- og det gjorde jeg forsåvidt. Kanskje ikke så veldig mye før lunsj, men etter og spesielt etter kl 17 da de andre ville hjem:) , men jeg var fornøyd. Det er ikke spesielt kjekt å kjøre anestesier med så lite smertestillende- og vet ikke helt hvordan en kan forandre det. Her er det en anestesilege som virker til å være veldig dyktig, men.... Er det vi som er bortskjemte?
Jeg har ikke fått så veldig mye oversikt over byen ennå- Her blir det mørkt i halv syv-syv tiden, så der er stort sett lørdag og søndag vi har mulighet til å se oss litt rundt. Vi får ta litt om gangen.
En ting er nå helt sikkert: Menneskene her er nydelige- vakre å se på og kjekke å være sammen med. De får seg stadig en god latter når jeg prøver meg på språket. Takk for denne gang. God natt:)
torsdag 15. oktober 2009
Hei
Ja nå har vi vært her en uke i dag. Har ikke vært så veldig flink til å skrive på bloggen, men vi er 3 stk som deler rom med en nettlinje- og det går ikke akkurat fort på nettet her nede. Tålmodighet-hva er det???
Det er ganske annerledes å kjøre anestesier her enn hjemme. Vi bruker Halotan og Enfluran gass og det er jo greit. Innleder med Ketogan, Atropin og Suxa- etter det er det kun gass og Norcuron( muskelavslappende-for dere som ikke er i helsefaget). Smertestillende er fremmedord.
De er veldig heldige de som får lokalbedøvelse. Vanskelig å si til dem at det er galt- for de er dyktige i det de gjør utifra de midlene de har. Det er også mangel på tepper/lakener slik at pas ligger nesten nakne og blir så kalde at de skjelver- men nok en gang de gjør så godt de kan.
Jeg føler jeg er blitt tatt veldig godt imot- og de ler godt når de prøver å lære meg Amarish:)
Nå har vi vært på en kort jogge/gå tur- hardt i høyden (vel jeg synes det er hardt hjemme også- så nå er jeg pumpa:):)), men det blir heldigvis tidlig mørkt slik at turene må bli korte.
Takk for denne gang- kos dere det gjør jeg:)
Ja nå har vi vært her en uke i dag. Har ikke vært så veldig flink til å skrive på bloggen, men vi er 3 stk som deler rom med en nettlinje- og det går ikke akkurat fort på nettet her nede. Tålmodighet-hva er det???
Det er ganske annerledes å kjøre anestesier her enn hjemme. Vi bruker Halotan og Enfluran gass og det er jo greit. Innleder med Ketogan, Atropin og Suxa- etter det er det kun gass og Norcuron( muskelavslappende-for dere som ikke er i helsefaget). Smertestillende er fremmedord.
De er veldig heldige de som får lokalbedøvelse. Vanskelig å si til dem at det er galt- for de er dyktige i det de gjør utifra de midlene de har. Det er også mangel på tepper/lakener slik at pas ligger nesten nakne og blir så kalde at de skjelver- men nok en gang de gjør så godt de kan.
Jeg føler jeg er blitt tatt veldig godt imot- og de ler godt når de prøver å lære meg Amarish:)
Nå har vi vært på en kort jogge/gå tur- hardt i høyden (vel jeg synes det er hardt hjemme også- så nå er jeg pumpa:):)), men det blir heldigvis tidlig mørkt slik at turene må bli korte.
Takk for denne gang- kos dere det gjør jeg:)
søndag 11. oktober 2009
Dette er hovedveien utenfor sykehuset MCM. Her kjører de i utgangspunktet på høyre side, men alt er relativt:) De blå og hvite ladaene er drosjer, og det finnes også blå og hvite minibusser( som koster litt over 1kr å kjøre). På minibussene henger en ut av vinduet og roper hvor de går- et litt annet system her en hjemme.
lørdag 10. oktober 2009
Hei alle sammen.
Etter 14 flotte dager hjemme i Tønsberg med nydelig høst og høstens farger- og en kjekk tid med familie og venner- satte jeg meg på flyet og dro sørover. Vi reiste den 8 okt- grytidlig- og hadde en veldig grei reise ned hit til Addis. Nervene var i helspenn- hva hadde jeg begitt meg ut på nå?
Einar Eriksen tok imot oss på flyplassen og kjørte oss hit til gjestehuset. Her var det fullt, så vi fikk dele rom med hver vår koreanske jente- som snakker lite engelsk- men det går greit- :)
Fredag startet dagen tidlig med frokost kl 07- og ved frokostbordet møtte jeg Morten Lund Johansen (nev.kir på HUS) og en del norske med.studenter. Kjekt. Etter frokost viste Olaug Irene( int.spl.fra Stavanger)oss rundt på huset-neida det er ikke bare norske her, men det er absolutt noen... Sykehuset er ikke stort, men har en del avd. Her er også fødeavdeling- spennende. Her er mye bra, men det er nok også en del å gripe fatt i:) Etter vår runde på huset, var det på tide med drikke. Vi prøver å drikke mye, pga høyde og varme- vil ikke bli syke.
Einar mente vi skulle ha en fridag den første dagen- dermed tok vi beina fatt- vi ville utforske litt på egenhånd. Men...vi kom ikke langt før Einar plukket oss opp og tok oss med på en kjøretur. Interesant trafikkbilde- og her vil de at jeg skal kjøre?? Vi får nå se på det:) Vi besøkte Yekatit, men vi så ikke så mye av sykehuset denne gangen, men det har en utrolig flott hage (mamma har du vært her??).
Etterpå tok han oss med til sin lokale snekker- han ville lage noen skap til opr.stuen. Dermed ble snekkeren med tilbake til MCM for å ta mål. Morsomt:) Og der satt de foran i bilen og skavlet i vei, men ikke skjønte vi noe. Her må det læres språk- ihvertfall ett og annet ord.
Etter vår lille kjøretur- fikk vi tatt oss en tur til fots. Det myldrer av folk og langs gatene er det små sjapper med det meste du kan få bruk for- fra tyggis til ballkjole:):)
Maten vi får servert er koreansk med noen etiopiske retter ved siden. Maten er farlig god. Fredagskvelden skulle vi avslutte med kaffekos hos Olaug Irene. Kaffen smakte godt, men det varte ikke lenge før hun ble innkalt på sykehuset til en intox pas- og vi ble med. Dermed fikk vi vår første pas. Anestesilegen kom ikke før nærmere en time etter oss- så der stod vi og måtte bare gjøre det beste ut av det. Pas hadde tatt plantevernmiddel og det eneste antidot for det er vist Atropin i store doser ( 500 mg)- vi fikk samlet inn 400mg. Det ble en lang og innholdsrik dag, og min første intubasjon i Addis.
I dag var vi med på vår første opr- spennende, annerledes samtidig som det er mye likt. Siden det er lørdag jobber de kun fra 8-12, så ettermiddagen har vi brukt til vandring gatelangs og shopping ( handlet for hele 20 kr, og har fått mye).
Jeg har virkelig kommet meg ned til Afrika- her er mye fattigdom, mye trist å se, men veldig mange fjes med smil og et nydelig folk. Ble helt forelsket i en liten gutt-kanskje 3 år- som tok handa mi på gata og leide meg et stykke før han egentlig ville bli løftet opp.
Ha en fin dag alle sammen- det har jeg. Stor klem fra meg
Etter 14 flotte dager hjemme i Tønsberg med nydelig høst og høstens farger- og en kjekk tid med familie og venner- satte jeg meg på flyet og dro sørover. Vi reiste den 8 okt- grytidlig- og hadde en veldig grei reise ned hit til Addis. Nervene var i helspenn- hva hadde jeg begitt meg ut på nå?
Einar Eriksen tok imot oss på flyplassen og kjørte oss hit til gjestehuset. Her var det fullt, så vi fikk dele rom med hver vår koreanske jente- som snakker lite engelsk- men det går greit- :)
Fredag startet dagen tidlig med frokost kl 07- og ved frokostbordet møtte jeg Morten Lund Johansen (nev.kir på HUS) og en del norske med.studenter. Kjekt. Etter frokost viste Olaug Irene( int.spl.fra Stavanger)oss rundt på huset-neida det er ikke bare norske her, men det er absolutt noen... Sykehuset er ikke stort, men har en del avd. Her er også fødeavdeling- spennende. Her er mye bra, men det er nok også en del å gripe fatt i:) Etter vår runde på huset, var det på tide med drikke. Vi prøver å drikke mye, pga høyde og varme- vil ikke bli syke.
Einar mente vi skulle ha en fridag den første dagen- dermed tok vi beina fatt- vi ville utforske litt på egenhånd. Men...vi kom ikke langt før Einar plukket oss opp og tok oss med på en kjøretur. Interesant trafikkbilde- og her vil de at jeg skal kjøre?? Vi får nå se på det:) Vi besøkte Yekatit, men vi så ikke så mye av sykehuset denne gangen, men det har en utrolig flott hage (mamma har du vært her??).
Etterpå tok han oss med til sin lokale snekker- han ville lage noen skap til opr.stuen. Dermed ble snekkeren med tilbake til MCM for å ta mål. Morsomt:) Og der satt de foran i bilen og skavlet i vei, men ikke skjønte vi noe. Her må det læres språk- ihvertfall ett og annet ord.
Etter vår lille kjøretur- fikk vi tatt oss en tur til fots. Det myldrer av folk og langs gatene er det små sjapper med det meste du kan få bruk for- fra tyggis til ballkjole:):)
Maten vi får servert er koreansk med noen etiopiske retter ved siden. Maten er farlig god. Fredagskvelden skulle vi avslutte med kaffekos hos Olaug Irene. Kaffen smakte godt, men det varte ikke lenge før hun ble innkalt på sykehuset til en intox pas- og vi ble med. Dermed fikk vi vår første pas. Anestesilegen kom ikke før nærmere en time etter oss- så der stod vi og måtte bare gjøre det beste ut av det. Pas hadde tatt plantevernmiddel og det eneste antidot for det er vist Atropin i store doser ( 500 mg)- vi fikk samlet inn 400mg. Det ble en lang og innholdsrik dag, og min første intubasjon i Addis.
I dag var vi med på vår første opr- spennende, annerledes samtidig som det er mye likt. Siden det er lørdag jobber de kun fra 8-12, så ettermiddagen har vi brukt til vandring gatelangs og shopping ( handlet for hele 20 kr, og har fått mye).
Jeg har virkelig kommet meg ned til Afrika- her er mye fattigdom, mye trist å se, men veldig mange fjes med smil og et nydelig folk. Ble helt forelsket i en liten gutt-kanskje 3 år- som tok handa mi på gata og leide meg et stykke før han egentlig ville bli løftet opp.
Ha en fin dag alle sammen- det har jeg. Stor klem fra meg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
