Hei.

Tida går så altfor fort. Etter at Per Anders, Morten, Alvhild, Kjellhaug og Marianne kom har vi fått det sikkelig travelt.
Det startet med en tur med mobil klinikk- der behandlet vi ca 400 pasienter på en lørdag formiddag. De fleste får en sjekk av legen og får med seg vitaminer og en ormekur, men så er det noen som har litt alvorligere lidelser som vi kan henvise til sykehuset. Det viktigste i mange tilfeller er nok at man bryr seg og viser at de er like viktige som noen andre. De er fornøyde og det er ikke noe som er bedre enn det. Vi skulle bare gjort det mye oftere.

Dagen etter klinikken, dro vi på en dagstur/biltur. Reiste fra Addis 2 biler og 11 personer og dro først til Ambo- vestover. Der tok vi morgenens kaffe- sterk og god ute i nydelig solskinn. Turen gikk videre oppover bakkene til Wenchi krateret, men med en liten stopp for å fylle på vann på den ene bilen.
Utsikten utover krateret var helt fantastisk. Man kan gå helt ned, men tida vår strakk ikke til- og alle var nok ikke helt rustet til å gå dit heller.
En sen lunsj tok vi på Negasch Lodge- en flott plass der de har overnattingshytter i de forskjellige byggestilene som finnes i Ethiopia. Lunsjen smakte helt fortreffelig- og vi var sultneJJ
Ca 10 mil vekke fra Addis sa den ene bilen takk for seg og ville ikke mere. Så der stod vi- 11 stykker og en bil- en syvseter. Ikke annet å gjøre enn å krype tett sammen- og da mener jeg tett. Alle fikk plass- og som Per Anders sa: Det har aldri vært så deilig å komme seg ut av en bil.

Ethiopian Epiphany feires 19 januar. Ethioperne kler seg i sine tradisjonelle drakter og det er et vakkert syn. De har sans for farger, gull og glitter. Dagen er en helligdag- så vi hadde fri og fikk med oss oppstyret som turister flest- med fotoapparat rundt halsen, solbrente på nesa og skilte oss ut. Mens vi tok bilder av ethioperne, tok ethioperne bilder av oss.

Søndagene er gode å ha- ukens fridag. Olaug Irene, Per Anders og jeg hadde en fin søndagstur på Top View. Der er det et flott terreng å gå i. Nydelig natur, og du treffer alltid mennesker- Både ungene og de voksne blir veldig glad for ei karamell eller to- og Olaug Irene hadde sekken full. Etter en lett og god tur, tok vi svømmeturen og lunsjen på Sheraton- nøyt litt luksus før en ny uke.

Ny uke og ny traumedag. Denne gangen tok vi alt på en dag- fredag. Vi inviteret gjester fra to andre sykehus- og hadde en veldig artig og lærerik dag. De er veldig ivrige på å være med på kurs- og traumerkurs synes de er veldig nyttig- Ikke så rart for det er enormt med trafikkulykker her. Vi fikk forespørsel om vi ikke kunne komme til ett av sykehusene og hjelpe dem med å holde kurs- moro å få slik respons. Gruppen kursdeltagere delte vi i tre grupper- så hadde vi tre praktiske stasjoner etter lunsj. Traumemottak, hjerte-lunge-redning og loggroll- noe som fungerte veldig bra- skulle bare hatt litt bedre tid.

Samme fredag som kurset, fulgte jeg en pasient til Zurich/Sveits. Pasienten var en dame på 74 år fra Sveits, men som har bodd her i Ethiopia store deler av livet. Hun og mannen har adoptert flere barn herfra. De har drevet et barnehjem her i Addis i mange år og rundt barnehjemmet har de bygd opp et lite samfunn med restaurant og boliger. Plassen heter Salam- jeg har ikke vært der, men kjørt forbi en gang-Nå har jeg grunn til å besøke det. Damen hadde i løpet av de 2 siste årene gått ned 30 kg, var svimmel og av den grunn ustø og måtte ha følge når hun gikk, eller rullestol. Derfor ble det en tur på meg, som følge sammen med den ene datteren. En flytur på første klasse til Zurich er ikke å forakteJJ.
Turen dit gikk fint, men ambulansen var ikke der når vi kom så vi måtte vente litt på den. Sykehuset lå på andre siden av byen i forhold til flyplassen. Sykehuset var flott- ganske nytt akuttmottak. De vet hvordan de skal gjøre det i Sveits- og det var offentlig sykehus. Etterat pasienten kom seg i en seng og motatt etter alle kunstens regler-MRSA-regime- spiste vi lunsj i kantinen før jeg ble kjørt tilbake til hotellet. Vi kjørte gjennom vakkert snødekt landskap- og jeg fikk lyst til å stå på skiJJ
Jeg ble innlosjert på et nydelig rom- med myk og god seng- noe vi ikke er bortskjemte med her. På tv var det filmer men de var dubbet til tysk- så jeg gikk meg en god tur, kjøpte ”litt” sjokolade og endte tilslutt på rommet med en god bok. Var litt trøtt etter en lang natt på flyet.
Søndagen skulle flyet gå kl 1620, så jeg hadde litt tid- men det var ikke noe problem. Pasientens barnebarn på 20 år kom og hentet meg- og sammen tok vi toget inn til Zurich sentrum og vandret rundt i over 2 timer. Litt kaldt og litt grått, men utrolig deilig- var godt å fryse litt.
Flyet var forsinket- men ikke noe problem når du reiser første klasse (selv om jeg synes det er noe stort jåleri)JJ Fikk plass på neste fly som skulle gå litt over seks. Det flyet var også forsinket- pga snøvær- så vi rakk ikke flyet fra Frankfurt til Addis. Vi var to stykker og fikk rom på Sheraton i Frankfurt. Han andre var en litt høyt stående Ethioper som hadde vært i Davos. De fleste spør om jeg er tysk, men han spurte med en gang om jeg var norsk- så jeg stusset litt. Han fortalte da at han hadde vært sammen med Håkon i Davos- Jeg sa:”Jeg kjenner ingen som heter Håkon-hvor i Norge kommer han fra?” Mannen kikket på meg og svarte: ” He is the son of your KING”.... Ops han Håkon ja................ Sånn kan det gå.............
Flyet var forsinket fra Frankfurt også- men da satt vi i flyet og ble servert drikke i tide og utide- satt i nydelige seter og hadde veldig god plass.
Vel hjemme i Addis med sekken full av sjokolade 14 timer etter planenJJ
Her startet det bra med coctail-party sammen med gjengen fra African oil- hva gjør man ikke for litt donasjoner.
Nå er det helg igjen- søndagen er på hell og ny uke i morgen. Reiser til Jijiga igjen på onsdag- skal ned sammen med Einar og se om vi finner på noe vi kan bidra med der.