Og..dette gjorde vi...
søndag 22. november 2009
Hei
I 1959 dro herr og fru Hamlin til Ethiopia for å jobbe på et sykehus som gynokologer. De var pionerer i å operere kvinner med fistula problemer. Etter mange år med jobbing og ved å se det økende problemet startet de Addis Ababa Fistula hospital i 1974- spesielt for kvinner med skader etter fødsler. Dit dro vi onsdag etter lunsj. Et utrolig flott sykehus- til ethiopisk standard å være. Der opererer dem ca 1200 kvinner hvert år-Kvinnene kommer fra alle steder i landet, og mange har spart i 20 år for å få penger nok til reisen- behandlingen er gratis. Flere av dere har sikkert sett tv program om stedet- det har hatt og har fortsatt god publisitet- og dermed får de en del donasjoner som de er avhengig av. Det var ikke lov å ta bilder av pasientene- og dermed ble det litt vanskelig å ta bilder av stedet også- kanskje ved neste besøk.
Olaug Irene og jeg har i dag fungert som sherpaer. I dag var det duket for "Great Ethiopian run". MILDRID, Anna, Dorrit og Celia deltok. De hadde fått tak i deltager t-skjorte. Vi hadde vel i utgangspunktet tenkt til å delta alle sammen, men når det var utsolgt så ble det som det ble. Selv på svartebørsen var det ikke så mange igjen- vel det vet jeg jo ikke helt, men vi fikk først bare tilbud om 1. Mildrid var den mest ivrige- og det ble hun som fikk den opplevelsen denne gangen. Vet ikke helt om hun tåler det- litt dronning-takter her nå:):)
Det var et folkehav av grønne t-skorter. Helt utrolig. De hadde hatt en kjempeopplevelse de som løp- men skal si det var artig å være tilskuer også- og mye mer behagelig:):) Skal si at Ethioperene kan løpe- de bare svisjer forbi- hører nesten ikke at de kommer løpende. Noen kom i grupper og sang samtidig som de løp i takt med sangen- fikk nesten lyst til å danse litt der og da:):)
21 november feiret jeg mamma`s og Marius sin bursdag med shopping på marked. Får jammen brukt penger her også:)
Ha en fortsatt fin søndag alle sammen.
I 1959 dro herr og fru Hamlin til Ethiopia for å jobbe på et sykehus som gynokologer. De var pionerer i å operere kvinner med fistula problemer. Etter mange år med jobbing og ved å se det økende problemet startet de Addis Ababa Fistula hospital i 1974- spesielt for kvinner med skader etter fødsler. Dit dro vi onsdag etter lunsj. Et utrolig flott sykehus- til ethiopisk standard å være. Der opererer dem ca 1200 kvinner hvert år-Kvinnene kommer fra alle steder i landet, og mange har spart i 20 år for å få penger nok til reisen- behandlingen er gratis. Flere av dere har sikkert sett tv program om stedet- det har hatt og har fortsatt god publisitet- og dermed får de en del donasjoner som de er avhengig av. Det var ikke lov å ta bilder av pasientene- og dermed ble det litt vanskelig å ta bilder av stedet også- kanskje ved neste besøk.
Olaug Irene og jeg har i dag fungert som sherpaer. I dag var det duket for "Great Ethiopian run". MILDRID, Anna, Dorrit og Celia deltok. De hadde fått tak i deltager t-skjorte. Vi hadde vel i utgangspunktet tenkt til å delta alle sammen, men når det var utsolgt så ble det som det ble. Selv på svartebørsen var det ikke så mange igjen- vel det vet jeg jo ikke helt, men vi fikk først bare tilbud om 1. Mildrid var den mest ivrige- og det ble hun som fikk den opplevelsen denne gangen. Vet ikke helt om hun tåler det- litt dronning-takter her nå:):)
Det var et folkehav av grønne t-skorter. Helt utrolig. De hadde hatt en kjempeopplevelse de som løp- men skal si det var artig å være tilskuer også- og mye mer behagelig:):) Skal si at Ethioperene kan løpe- de bare svisjer forbi- hører nesten ikke at de kommer løpende. Noen kom i grupper og sang samtidig som de løp i takt med sangen- fikk nesten lyst til å danse litt der og da:):)
21 november feiret jeg mamma`s og Marius sin bursdag med shopping på marked. Får jammen brukt penger her også:)
Ha en fortsatt fin søndag alle sammen.
tirsdag 17. november 2009
Hei
Lørdag morgen dro vi avgårde en gjeng med koreanere, tre ethiopere og to nordmenn. Turen gikk mot vest- 100 km fra Addis, til en landsby som heter Ginchi. En utrolig frodig og vakker plass-fint turterreng. En by med mange blide fjes.Vi dro dit med den mobile klinikken som de har her på MCM- teamet bestod av 4 leger, 2 tannleger, 4 sykepleiere og 20 andre medhjelpere. De koreanske legene og tannlegene kom hit fra Korea og er her en uke for dette.
I Ginchi innstallerte vi oss på landsbyens helsesenter- hvis vi kan kalle det det. Bygningen er ikke så ille, og med litt opprustning kan det bli svært så bra. Vi ordnet oss så godt vi kunne på enkelt vis. Legene fikk hver sin plass til å ta imot pasienter til konsultasjon- og gav dem resepter på de medisinene som var tilgjengelig i vårt mobile apotek, eller de ble henvist til å komme på sykehuset for å utredes videre eller behandles. Tannlegene fikk et rom der det var 2 senger, en krakk og to nattbord. Der var tilbudet enkel tannbehandling, dvs trekking av tenner eller sikkelig pussing. Mildrid og jeg ble satt til å hjelpe tannlegene. Mildrid tok seg av forundersøkelsene- og fikk forklaring av pas med hjelp av tolk. Jeg var inne hos tannlegene og prøvde så godt jeg kunne å assistere med de enkle midlene vi hadde tilgjengelig. Det var et hav av pasienter- og de fleste skulle trekke en tann eller to- dvs de trakk to dersom de var på samme side i munnen. Lokalbedøvelse fikk de, men den virker ikke spesielt godt dersom det er betennelse i området.....så dere kan jo tenke dere hvordan det av og til ble når tanna måtte ut og bedøvelsen ikke var god. Ei jente fikk tilsammen tre sprøyter, men likevel var det helt forferdelig. Hun måtte vi rett og slett holde med makt- ikke spesielt moro, men hva skulle vi gjøre? Tilsammen hadde vi 83 pas lørdag som fikk tannbehandling, det gikk på løpende bånd som dere skjønner.
Etterpå var del deilig med en kopp kaffe og middag på landsbyens hotell som hadde forholsvis høy standard- selv om det ikke var vann i toalettet og kun kaldt vann i en enkel stråle i dusjen. Men...tro det eller ei- den dusjen var deilig:):) Middag med 25 koreanere og 3 ethiopere og 2 nordmenn- ja det skal jeg si var litt av en opplevelse. Vi hadde en veldig artig kveld-:)
Søndag var det på`n igjen. Da flyttet vi klinikken til byens kirke- et sted hvor den koreanske misjonen bygger opp en kirke og skal bygge en skole. De har også startet med å dyrke jorda der og de hadde allerede tatt opp potetene.
Kirken var ikke ferdig ennå, men vi brukte plattingen til å organisere oss. Denne dagen var sengene byttet ut med bord- ja man bruker det man har. Vi rakk færre pas denne dagen- kun 56 stykker. Vet ikke hvor mange pas som ble behandlet alt i alt, men en del ble det nå.
Denne dagen skulle vi tilbake til Addis- så på et tidspunkt måtte vi stenge "dørene"- det var grusomt. De stod der igjen- en av kvinnene hadde en tumor på halsen, og vi bare dro.
Livets harde realiteter??!!!? Uansett føltes det veldig meningsfylt å være med på turen og jeg håper jeg får den muligheten igjen. En flott helg med mange flotte og noen triste opplevelser.
Til slutt: Etter at vi var i Lagano- for noen uker siden- har Mildrid kommet på at vi er "nurses burn care". Ideen kom fordi etter en helg med sol og bading, var vel alle mer eller mindre solbrente ( jeg så ikke ut- knall rød, men bare på flekker her og der- jaja). "Nurses burn care" skal støtte fattige barn til å få den behandlingen de trenger. Det er barn her på sykehuset som trenger mer behandling enn de har økonomi til- en del blir støttet fra sykehuset, resten blir fra organisasjoner. Alt koster desverre. Er det noen som ønsker å gi bort en liten gave til barn som trenger det her i Ethiopia, så har dere muligheten nå. Kontonummeret er 34805075467- Mildrid Sandvik- merk med nurses burn care. Jeg vil oppdatere her på bloggen hva pengene går til. Vi har allerede en jente som ligger trachestomert på intensiven som vi vil støtte- hun kom inn med diagnosen: Guillan Barres syndrom.
Ha en fin dag alle sammen.
Lørdag morgen dro vi avgårde en gjeng med koreanere, tre ethiopere og to nordmenn. Turen gikk mot vest- 100 km fra Addis, til en landsby som heter Ginchi. En utrolig frodig og vakker plass-fint turterreng. En by med mange blide fjes.Vi dro dit med den mobile klinikken som de har her på MCM- teamet bestod av 4 leger, 2 tannleger, 4 sykepleiere og 20 andre medhjelpere. De koreanske legene og tannlegene kom hit fra Korea og er her en uke for dette.
I Ginchi innstallerte vi oss på landsbyens helsesenter- hvis vi kan kalle det det. Bygningen er ikke så ille, og med litt opprustning kan det bli svært så bra. Vi ordnet oss så godt vi kunne på enkelt vis. Legene fikk hver sin plass til å ta imot pasienter til konsultasjon- og gav dem resepter på de medisinene som var tilgjengelig i vårt mobile apotek, eller de ble henvist til å komme på sykehuset for å utredes videre eller behandles. Tannlegene fikk et rom der det var 2 senger, en krakk og to nattbord. Der var tilbudet enkel tannbehandling, dvs trekking av tenner eller sikkelig pussing. Mildrid og jeg ble satt til å hjelpe tannlegene. Mildrid tok seg av forundersøkelsene- og fikk forklaring av pas med hjelp av tolk. Jeg var inne hos tannlegene og prøvde så godt jeg kunne å assistere med de enkle midlene vi hadde tilgjengelig. Det var et hav av pasienter- og de fleste skulle trekke en tann eller to- dvs de trakk to dersom de var på samme side i munnen. Lokalbedøvelse fikk de, men den virker ikke spesielt godt dersom det er betennelse i området.....så dere kan jo tenke dere hvordan det av og til ble når tanna måtte ut og bedøvelsen ikke var god. Ei jente fikk tilsammen tre sprøyter, men likevel var det helt forferdelig. Hun måtte vi rett og slett holde med makt- ikke spesielt moro, men hva skulle vi gjøre? Tilsammen hadde vi 83 pas lørdag som fikk tannbehandling, det gikk på løpende bånd som dere skjønner.
Etterpå var del deilig med en kopp kaffe og middag på landsbyens hotell som hadde forholsvis høy standard- selv om det ikke var vann i toalettet og kun kaldt vann i en enkel stråle i dusjen. Men...tro det eller ei- den dusjen var deilig:):) Middag med 25 koreanere og 3 ethiopere og 2 nordmenn- ja det skal jeg si var litt av en opplevelse. Vi hadde en veldig artig kveld-:)
Søndag var det på`n igjen. Da flyttet vi klinikken til byens kirke- et sted hvor den koreanske misjonen bygger opp en kirke og skal bygge en skole. De har også startet med å dyrke jorda der og de hadde allerede tatt opp potetene.
Kirken var ikke ferdig ennå, men vi brukte plattingen til å organisere oss. Denne dagen var sengene byttet ut med bord- ja man bruker det man har. Vi rakk færre pas denne dagen- kun 56 stykker. Vet ikke hvor mange pas som ble behandlet alt i alt, men en del ble det nå.
Denne dagen skulle vi tilbake til Addis- så på et tidspunkt måtte vi stenge "dørene"- det var grusomt. De stod der igjen- en av kvinnene hadde en tumor på halsen, og vi bare dro.
Livets harde realiteter??!!!? Uansett føltes det veldig meningsfylt å være med på turen og jeg håper jeg får den muligheten igjen. En flott helg med mange flotte og noen triste opplevelser.
Til slutt: Etter at vi var i Lagano- for noen uker siden- har Mildrid kommet på at vi er "nurses burn care". Ideen kom fordi etter en helg med sol og bading, var vel alle mer eller mindre solbrente ( jeg så ikke ut- knall rød, men bare på flekker her og der- jaja). "Nurses burn care" skal støtte fattige barn til å få den behandlingen de trenger. Det er barn her på sykehuset som trenger mer behandling enn de har økonomi til- en del blir støttet fra sykehuset, resten blir fra organisasjoner. Alt koster desverre. Er det noen som ønsker å gi bort en liten gave til barn som trenger det her i Ethiopia, så har dere muligheten nå. Kontonummeret er 34805075467- Mildrid Sandvik- merk med nurses burn care. Jeg vil oppdatere her på bloggen hva pengene går til. Vi har allerede en jente som ligger trachestomert på intensiven som vi vil støtte- hun kom inn med diagnosen: Guillan Barres syndrom.
Ha en fin dag alle sammen.
tirsdag 10. november 2009
mandag 9. november 2009
Hei.
Først må jeg få gratulere min bror Kristian med gårsdagen- ringte flere ganger, men du var ikke å nå. Håper du hadde en fin dag- savnet bursdagskake her i Addis:) Så håper jeg at både Julie og Marthe er blitt bedre av svineinfluensaen. Her har de hørt om influensaen som herjer, men den er nok ikke kommet hit ennå- ihvertfall er det det jeg har hørt:)
Her har de egen kalender med 13 mnd. Året begynner 1 september og hver mnd har 30 dager, de resterende dagene blir en mnd for seg selv- mellom august og september- og er på 5 dager. Vi lever i år 2002- føler meg veldig ung:)- og klokka har også sin egen tid. Heldigvis for oss er det våres tid vi bruker på offentlige steder. Men... i dag skulle jeg gi en pas blod, automatisk kikket jeg på datostemplingen- der stod det best før 22/3-2002. Godt jeg hadde fått med meg historien om tiden.
Etter Merkato lørdag, ble det en søndag ute i det fri. Tok på oss gode sko og gikk oppe i fjellområdene rundt her. Skal ikke så veldig langt av gårde før man kommer ut på landligere plasser. Der fikk vi se utover byen- og den er stor. Mildrid mente også at hun så en hyene 20 m unna oss- så da snudde vi og løp for harde livet med en stein i hver hand. Kan hende det var noen som fikk seg en god latter- men bedre føre var!!!!
Nå er det middag- koreansk og spises med pinner:):)
Først må jeg få gratulere min bror Kristian med gårsdagen- ringte flere ganger, men du var ikke å nå. Håper du hadde en fin dag- savnet bursdagskake her i Addis:) Så håper jeg at både Julie og Marthe er blitt bedre av svineinfluensaen. Her har de hørt om influensaen som herjer, men den er nok ikke kommet hit ennå- ihvertfall er det det jeg har hørt:)
Her har de egen kalender med 13 mnd. Året begynner 1 september og hver mnd har 30 dager, de resterende dagene blir en mnd for seg selv- mellom august og september- og er på 5 dager. Vi lever i år 2002- føler meg veldig ung:)- og klokka har også sin egen tid. Heldigvis for oss er det våres tid vi bruker på offentlige steder. Men... i dag skulle jeg gi en pas blod, automatisk kikket jeg på datostemplingen- der stod det best før 22/3-2002. Godt jeg hadde fått med meg historien om tiden.
Etter Merkato lørdag, ble det en søndag ute i det fri. Tok på oss gode sko og gikk oppe i fjellområdene rundt her. Skal ikke så veldig langt av gårde før man kommer ut på landligere plasser. Der fikk vi se utover byen- og den er stor. Mildrid mente også at hun så en hyene 20 m unna oss- så da snudde vi og løp for harde livet med en stein i hver hand. Kan hende det var noen som fikk seg en god latter- men bedre føre var!!!!
Nå er det middag- koreansk og spises med pinner:):)
lørdag 7. november 2009
Hei igjen.
En ny dag er gått over til kveld. Det er lørdag og dagen har bestått av halv arbeidsdag og resten fri. Vi hadde to akutte operasjoner i dag- dvs de kalles akutte, men skadene er ofte flere dager gamle, noen ganger uker. Etterpå hadde dr Marcin en enkel og grei forelesning for oss anestesisykepleiere. Marcin er anestesilege- opprinnelig fra Polen, men har de siste 5 årene jobbet i Toronto. Han har vært her en uke og har nok sett at det er et behov for utvikling innen anestesifaget- og han vil nok komme tilbake for en lengre periode senere. På sin sjarmerende væremåte tok han sine etiopiske kolleger med storm. Det var godt å få noen hit som bekreftet behovet for smertelindring, så får vi se hvor lenge det holder.
Etter vår koreanske lunsj gikk turen til Merkato. Det sies at det er Afrikas største marked, hvem vet?? En ting er ihvertfall sikkert at det var stort, spennende og fullt av mennesker. Et sted du må passe på veska, prute på prisen og kjøpe omtrent hva du måtte ønske deg. Det var bla et hav av skobutikker, men jeg ville ikke prøve sko av redsel for at de skoa jeg tok av ble borte under prøvingen. Var sikkert ikke så ille, men etter å ha blitt frastjålet et par joggesko- tar man sine forholdsregler:):)
Det var en spennende opplevelse og slitne ble vi. Spanderte is på veien hjem- smakte helt vidunderlig i varmen. Utenfor kafeen satt en ung mann uten ben. Vi gikk bort for å gi han noen birr- Mildrid stakk hånda i lomma og av en feiltagelse gav hun ham 100 birr (50 kr). Dere skulle sett det fjeset- han var jo så lykkelig. Kjekt å oppleve.
En ny dag er gått over til kveld. Det er lørdag og dagen har bestått av halv arbeidsdag og resten fri. Vi hadde to akutte operasjoner i dag- dvs de kalles akutte, men skadene er ofte flere dager gamle, noen ganger uker. Etterpå hadde dr Marcin en enkel og grei forelesning for oss anestesisykepleiere. Marcin er anestesilege- opprinnelig fra Polen, men har de siste 5 årene jobbet i Toronto. Han har vært her en uke og har nok sett at det er et behov for utvikling innen anestesifaget- og han vil nok komme tilbake for en lengre periode senere. På sin sjarmerende væremåte tok han sine etiopiske kolleger med storm. Det var godt å få noen hit som bekreftet behovet for smertelindring, så får vi se hvor lenge det holder.
Etter vår koreanske lunsj gikk turen til Merkato. Det sies at det er Afrikas største marked, hvem vet?? En ting er ihvertfall sikkert at det var stort, spennende og fullt av mennesker. Et sted du må passe på veska, prute på prisen og kjøpe omtrent hva du måtte ønske deg. Det var bla et hav av skobutikker, men jeg ville ikke prøve sko av redsel for at de skoa jeg tok av ble borte under prøvingen. Var sikkert ikke så ille, men etter å ha blitt frastjålet et par joggesko- tar man sine forholdsregler:):)
Det var en spennende opplevelse og slitne ble vi. Spanderte is på veien hjem- smakte helt vidunderlig i varmen. Utenfor kafeen satt en ung mann uten ben. Vi gikk bort for å gi han noen birr- Mildrid stakk hånda i lomma og av en feiltagelse gav hun ham 100 birr (50 kr). Dere skulle sett det fjeset- han var jo så lykkelig. Kjekt å oppleve.
fredag 6. november 2009
Hei igjen.
Nå er det en stund siden jeg har skrevet, og grunnen er at jeg hadde lånt ut dataen min til en nevrokirurg fra Norge. Vi får dele på godene. Han har reist og dataen er tilbake, så her er jeg igjen.
Dagene flyr avgårde. I uka blir det ikke så mye annet enn jobb, for når arbeidsdagen er over og middagen spist- så er det mørkt. Da er det ikke så mye annet å finne på enn å gå på kafe, gå en liten tur i gatene rundt sykehuset eller spille kort. Vi hadde et par kvelder med kortspill- Ligretto- og hadde det veldig artig. Alle var helt oppslukt.
I går etter jobb var vi med Misiti- en operasjonssykepleier- på gudstjeneste. Hun er ortodoks kristen, som hun sa, og det var en veldig spesiell opplevelse. De feiret en spesiell høytid- noe som de gjør veldig ofte tror jeg. Alle satt ute på bakken utenfor kirken. Kvinnene har hvite sjal over hodet, og alle har et lys som tennes i løpet av gudstjenesten- stor stemning, men hva presten sa har jeg absolutt ingen ide om. Det var et hav av mennesker. Det ble blitt komisk- for det som holder oss våkne noen netter er nettopp ortdokse gudstjenester.
På operasonstuene går alt sin vante gang. Noen dager er travle og andre dager går det litt tregere. Men... anestesien går raskt, her ventes det ikke på anestesilege dersom han ikke er i nærheten- kun kirurgen må stå klar og han må ha vasket seg steril også før pas legges i søvn. Her er det heller ikke noe snakk om arterietrykk, cvk eller andre spesialiteter.
Vel dere må ha det bra så lenge, nå er det frokost. Klem fra meg
Nå er det en stund siden jeg har skrevet, og grunnen er at jeg hadde lånt ut dataen min til en nevrokirurg fra Norge. Vi får dele på godene. Han har reist og dataen er tilbake, så her er jeg igjen.
Dagene flyr avgårde. I uka blir det ikke så mye annet enn jobb, for når arbeidsdagen er over og middagen spist- så er det mørkt. Da er det ikke så mye annet å finne på enn å gå på kafe, gå en liten tur i gatene rundt sykehuset eller spille kort. Vi hadde et par kvelder med kortspill- Ligretto- og hadde det veldig artig. Alle var helt oppslukt.
I går etter jobb var vi med Misiti- en operasjonssykepleier- på gudstjeneste. Hun er ortodoks kristen, som hun sa, og det var en veldig spesiell opplevelse. De feiret en spesiell høytid- noe som de gjør veldig ofte tror jeg. Alle satt ute på bakken utenfor kirken. Kvinnene har hvite sjal over hodet, og alle har et lys som tennes i løpet av gudstjenesten- stor stemning, men hva presten sa har jeg absolutt ingen ide om. Det var et hav av mennesker. Det ble blitt komisk- for det som holder oss våkne noen netter er nettopp ortdokse gudstjenester.
På operasonstuene går alt sin vante gang. Noen dager er travle og andre dager går det litt tregere. Men... anestesien går raskt, her ventes det ikke på anestesilege dersom han ikke er i nærheten- kun kirurgen må stå klar og han må ha vasket seg steril også før pas legges i søvn. Her er det heller ikke noe snakk om arterietrykk, cvk eller andre spesialiteter.
Vel dere må ha det bra så lenge, nå er det frokost. Klem fra meg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
