Hei igjen.
Nå er det en stund siden jeg har skrevet, og grunnen er at jeg hadde lånt ut dataen min til en nevrokirurg fra Norge. Vi får dele på godene. Han har reist og dataen er tilbake, så her er jeg igjen.
Dagene flyr avgårde. I uka blir det ikke så mye annet enn jobb, for når arbeidsdagen er over og middagen spist- så er det mørkt. Da er det ikke så mye annet å finne på enn å gå på kafe, gå en liten tur i gatene rundt sykehuset eller spille kort. Vi hadde et par kvelder med kortspill- Ligretto- og hadde det veldig artig. Alle var helt oppslukt.
I går etter jobb var vi med Misiti- en operasjonssykepleier- på gudstjeneste. Hun er ortodoks kristen, som hun sa, og det var en veldig spesiell opplevelse. De feiret en spesiell høytid- noe som de gjør veldig ofte tror jeg. Alle satt ute på bakken utenfor kirken. Kvinnene har hvite sjal over hodet, og alle har et lys som tennes i løpet av gudstjenesten- stor stemning, men hva presten sa har jeg absolutt ingen ide om. Det var et hav av mennesker. Det ble blitt komisk- for det som holder oss våkne noen netter er nettopp ortdokse gudstjenester.
På operasonstuene går alt sin vante gang. Noen dager er travle og andre dager går det litt tregere. Men... anestesien går raskt, her ventes det ikke på anestesilege dersom han ikke er i nærheten- kun kirurgen må stå klar og han må ha vasket seg steril også før pas legges i søvn. Her er det heller ikke noe snakk om arterietrykk, cvk eller andre spesialiteter.
Vel dere må ha det bra så lenge, nå er det frokost. Klem fra meg